Noen ganger kan kommaet avgjøre hvordan setningen skal forstås. Her er noen eksempler på hvordan kommaet kan utgjøre en betydningsnyanse. Alle setningene nedenfor kan skrives både med og uten komma, men da betyr setningen to forskjellige ting.

Hun kjente igjen ham som kom inn i rommet, og hilste. (Med komma: Det var hun som hilste.)
Hun kjente igjen ham som kom inn i rommet og hilste. (Uten komma: Det var han som kom, som også hilste. Som-setningen går helt ut.)

Han roste de nye medlemmene, som hadde fulgt forslaget. (Med komma: Alle de nye medlemmene hadde fulgt forslaget.)
Han roste de nye medlemmene som hadde fulgte forslaget. (Uten komma: Han roste den gruppen av nye medlemmer som hadde fulgt forslaget.)

Jeg går ikke på kino, for(di) svigermor kommer. (Med komma: Jeg lar være å gå på kino, for svigermor kommer.)
Jeg går ikke på kino fordi svigermor kommer. (Uten komma: Grunnen til at jeg går på kino, er ikke den at svigermor kommer.)

Denne gangen fikk avdelingskontoret et svar, som gikk ut på at man skulle undersøke saken. (Med komma: Denne gangen fikk kontoret et svar, noe det ikke hadde fått tidligere, og dette svaret gikk ut på … )
Denne gangen fikk avdelingskontoret et svar som gikk ut på at man skulle undersøke saken (Uten komma: Denne gangen fikk kontoret et svar som var annerledes enn det svaret det hadde fått før.)

Han gikk for å hente sønnen, Erik, på stasjonen. (Med komma, både foran og bak: Erik var den eneste sønnen.)
Han gikk for å hente sønnen Erik på stasjonen. (Helt uten komma: Erik var bare én av sønnene.)

Hun leser mens han lager mat.
Hun leser, mens han lager mat.

Komma - det lille tegnet som kan bety den store forskjellen.

Det fleste vet at det skal være komma før «men», men det er bare én av mange regler. Og for de fleste av oss er det bare to regler som gjelder:
1) Alltid foran «men».
2) Aldri i slutten av en setning.

Her finner du de viktigste reglene for bruk av komma i norsk.

Du finner flere gode tips under Nyttige tips.